Litt om det feminine
- Bergljot
- for 5 døgn siden
- 9 min lesing
Gjennom yogakursene mine dukker det stadig opp – det feminine.
I yogisk filosofi snakker man om at vi alle, uavhengig av kjønn, har både maskuline og feminine energier, og at et av de største målene med yoga er å komme inn i balanse mellom de to.
Jeg inviterer deg nå, før du leser videre, å observere deg selv: Hva vekker ordet "feminint" i deg? Hva slags reaksjoner og assosiasjoner kan du legge merke til når du leser dette ordet?
For mange av oss har det feminine fått negative konnotasjoner av forskjellige grunner. Jeg ønsker å utforske et par av disse årsakene for å spre bevissthet rundt temaet, og kanskje invitere deg som leser dette til å komme i større balanse inne i deg selv.
Jeg ønsker å anerkjenne at folkegrupper i hele verden blir forfulgt, henrettet, uglesett og anklaget også i dag. Dette blogginnlegget er begrenset til det jeg utforsker her, men jeg anerkjenner at verden langt fra er helt balansert slik vi håper for fremtiden. Kanskje kan vi, ved å anerkjenne disse usikkerhetene i oss selv hver for oss, helbrede fremtiden sammen.
Heksesåret
En dyp sorg og usikkerhet som mange mennesker i dag bærer på, ofte ubevisst, kalles for "heksesåret" (fra engelsk "witch wound"). Dette refererer tilbake til den lange perioden hvor mennesker ble forfulgt, angrepet og henrettet for påstått "hekseri" eller "trolldom".
Heksejaktene som feide over Europa mellom omtrent 1450-1750 representerer en av historiens mest systematiske forfølgelser av kvinner. Forskere anslår at mellom 40.000-60.000 mennesker ble henrettet for påstått hekseri, der 80-85% var kvinner. Særlig intense var periodene 1580-1650, med land som Tyskland, Frankrike og Skottland blant de hardest rammede.
Moderne forskning, inkludert studier av Silvia Federici og Carol F. Karlsen, peker på hvordan disse forfølgelsene systematisk målrettet kvinner med kunnskap om medisin, jordmødre, og økonomisk uavhengige kvinner. Psykologisk forskning antyder at slike kollektive traumer kan overføres gjennom generasjoner via epigenetiske mekanismer og kulturelle narrativer.
Hvorfor kjenner vi på det i dag?
Dette manifesterer seg på flere måter, men en av de mest utbredte er følelsen av at det er utrygt å være seg selv – sånn helt-uten-filter-seg selv. Gjennom den lange tidsperioden har det bygget seg opp en usikkerhet og frykt for å stikke seg ut som penetrerer hele samfunnsstrukturen vår. Kombinert med vår biologiske frykt for å "bli utstøtt av stammen" (noe som historisk var direkte knyttet til overlevelse) holder vi oss selv tilbake.
Det oppleves derfor ikke bare som utrygt å være helt seg selv i dagens samfunn fordi man kan bli mobbet eller "utstøtt", men en underliggende frykt kan være at man ikke vil overleve – eller i verste fall bli drept.
Heksejakten gikk ut på å utrydde dem som var annerledes, dem som hadde kunnskap om plantenes egenskaper, dem som hadde helbredende eller intuitive evner. Dem som stod imot kirken eller andre autoriteter. Til og med de som "truet" noen på noen måte kunne bli anklaget for hekseri slik at de ble ryddet av veien. Dette leder oss til det neste såret.
Søstersåret
Dette refererer til hvordan kvinner spesifikt ble satt opp mot hverandre under heksejaktene. For å redde seg selv pekte kvinner ofte fingeren på naboen, søsteren eller andre kvinner slik at de ikke ble tatt selv. Dette skapte en kultur av mistillit, konkurranse og overlevelsesinstinkt blant kvinner som rev i stykker det naturlige båndet av støtte og solidaritet.
Jeg inviterer deg til å sitte litt med dette om du har tid og mulighet: Hva tror du det gjorde med oss kvinner? At vi ble satt opp mot hverandre på denne måten, med alle dynamikkene som spilte seg ut mellom anklagere og ofre?
Hvordan søstersåret viser seg i dag
Dette gamle traumet lever videre i måten kvinner ofte forholder seg til hverandre på.
Kanskje kjenner du igjen noen av disse mønstrene:
Konkurranse i stedet for samarbeid – En underliggende følelse av at det ikke er plass til alle, at en kvinnes suksess truer min egen. Dette kan vise seg som baktaling, sjalusi eller en motvillighet mot å løfte opp andre kvinner.
Mistillit til kvinnelig intuisjon og visdom – Både vår egen og andres. Vi har lært å stole mer på mannlig autoritet enn på vår egen indre kunnskap eller den visdom andre kvinner deler.
Frykt for å være "for mye" – For høylytt, for synlig, for kraftfull. Mange kvinner demper seg ned for ikke å true eller provosere – en overlevelssstrategi som har gått i arv.
Vanskelig å motta støtte fra andre kvinner – En dypliggende frykt for at den som støtter deg i dag, kan vende deg ryggen i morgen hvis det blir nødvendig for hennes egen overlevelse.
Uroen for å bli "den valgte" – Både frykten for å bli utpekt som "problematisk" og samtidig en skam over å ha latt andre ta fallet i stedet for deg selv.
Helbredelse av søsterskapet
Å anerkjenne disse mønstrene er første skritt mot helbredelse. Når vi forstår at konkurransen og mistilliten ikke er vårt sanne vesen, men overlevelsesmekanismer vi har arvet, kan vi begynne å velge annerledes.
Vi kan begynne å se på andre kvinner som medreisende i stedet for trusler. Vi kan øve på å gi komplimenter i stedet for å holde tilbake anerkjennelse. Vi kan praktisere å stole på vår egen intuisjon og samtidig ære den visdom andre kvinner bringer.
Denne tidsepoken var elementær for å etablere en maktstruktur basert på frykt og kontroll – sentralisert og autoritær. Noen kaller dette for "patriarkatet". Men nå har vi muligheten til å skrive historien på nytt.
En tid for endring
Etter flere århundrer med et sterkt patriarkat går mange deler av samfunnet nå gjennom store endringer, der det feminine får ta større plass. De som kanskje har følt seg låst inne i en maskulin "boks" (uavhengig av kjønn) kjenner kanskje nå at den boksen slår sprekker og at man mykner.
Tiden er nemlig inne der både astrologiske bevegelser og vibrasjonene på jorden selv endrer seg, slik at vi kommer enklere i kontakt med de feminine delene av oss selv. I spirituelle sirkler snakker man om at "det feminine stiger", igjen uavhengig av kjønn.
Dette kan føles befriende og bemyndiggjørende for de som allerede har kontakt med de feminine delene av seg selv, men for andre kan det føles overrumplende og usikkert.
Det maskuline og feminine i balanse
Men hva snakker vi egentlig om når vi sier "maskulin" og "feminin" energi? Dette handler ikke om menn versus kvinner, men om to grunnleggende krefter som eksisterer i alle oss.
Maskulin energi kjennetegnes ved:
Handling og målrettethet – evnen til å sette grenser, ta beslutninger og gjennomføre
Struktur og logikk – å organisere, analysere og skape rammer
Beskyttelse og stabilitet – å være tilstede som en trygg base
Fokus utover – å se muligheter, løse problemer, bygge og skape i den fysiske verden
Feminin energi kjennetegnes ved:
Tilstedeværelse og mottak – evnen til å være med det som er, uten å måtte endre det
Intuisjon og følsomhet – å lytte innover, følge magefølelsen, sanse det subtile
Kreativitet og skaperkraft – å la ting vokse frem naturlig, å nære og gi liv
Flyt og tilpasningsevne – å bevege seg med livets bølger i stedet for å kjempe imot dem
Fokus innover – å koble seg til visdom, følelser og den indre verden
Ubalansen i oss og samfunnet
I vårt moderne samfunn har vi i stor grad verdsatt og belønnet de maskuline kvalitetene: produktivitet, måloppnåelse, konkurranse, kontroll og konstant fremgang. Vi har lært at vi må "gjøre" for å ha verdi, at hvile er latskap, og at følelser er upraktiske forstyrrelser.
Denne ubalansen viser seg på mange måter:
Utbrenthet – vi puser og presser oss selv uten å hvile
Avskåret fra kroppen – vi lever i hodet og glemmer å lytte til kroppens signaler
Vansker med å motta – vi kan gi og gi, men sliter med å ta imot hjelp eller komplimenter
Frykt for det ukjente – vi vil kontrollere alt i stedet for å stole på livets naturlige flyt
Veien tilbake til balanse
Å komme tilbake til balanse handler ikke om å avvise det maskuline – vi trenger begge energiene! Det handler om å invitere det feminine tilbake på en likeverdig måte.
Gjennom yogapraksis kan vi:
Øve på å være i stedet for alltid å gjøre
Lytte til kroppens visdom i stedet for bare hodet
Praktisere tilstedeværelse gjennom pusten
Åpne for å motta – både fysisk gjennom yoga-stillinger og energetisk gjennom meditasjon
I hverdagen kan vi:
Ære naturlige sykluser – både døgnrytmer, månedlige sykluser og årstider
Skape rom for kreativitet uten mål eller fokus på resultat – bare for glede og uttrykk
Praktisere intuisjon – spørre deg selv "hva føles riktig?" i stedet for "hva er logisk?"
Tillate følelsene – se dem som verdifull informasjon i stedet for problemer som skal løses
Øve på å motta – hjelp, komplimenter, omsorg, uten å måtte "betale tilbake" med det samme
Når vi finner balansen mellom disse energiene, opplever vi en dypere harmoni. Vi kan være målrettede uten å være stresset. Vi kan være følsomme uten å være utsatt. Vi kan flyte med livet samtidig som vi skaper og manifesterer våre drømmer.
Healing og en ny fremtid
Nå som vi har utforsket disse dype sårene og forstått hvordan de lever i oss, hvordan kan vi begynne å helbrede dem? Og hvordan ser fremtiden ut når vi alle kommer mer i balanse?
Individuell helbredelse
Anerkjennelse er første skritt. Ved å erkjenne at disse mønstrene lever i oss - heksesåret, søstersåret, frykten for å være autentisk - tar vi makten tilbake. Vi kan slutte å skylde på oss selv for følelser og reaksjoner som egentlig er arvet trauma.
Øv på trygghet i din egen kraft. Start smått: Del en oppriktig tanke. Uttrykk en grense. Stol på magefølelsen din i en liten beslutning. Hver gang du velger autentisitet over tilpasning, helbreder du ikke bare deg selv, men hele kollektivet.
Knytt deg til andre kvinner med healing som intensjon. Søk sirkler, grupper eller vennskap hvor dere bevisst jobber med å hele søstersåret. Øv på å gi komplimenter uten forbehold, å feire hverandres suksesser, og å be om hjelp når du trenger det. Løft hverandre.
Integrer det feminine i hverdagen. La kroppen hvile når den trenger det. Følg syklusene dine. Skape uten mål. Dans, syng, mal - bare fordi det føles godt. Lytt til intuisjonen din som om den var din klokeste venn.
Kollektiv transformasjon
Vi står i en unik tid hvor det feminine virkelig stiger. Ikke som en pendel som svinger til det motsatte ytterpunktet, men som en spiral som integrerer det beste fra begge energier.
I arbeidslivet ser vi allerede tegn: Bedrifter som verdsetter empati og tilstedeværelse. Ledere som prioriterer ansattes velvære. Innovasjon som kommer fra intuisjon like mye som analyse.
I relasjonene våre åpner vi opp for dypere autentisitet. Vi lærer å kommunisere følelser som verdifull informasjon. Vi skaper rom for sårbarhet som styrke, ikke svakhet.
I samfunnet begynner vi å verdsette bærekraft over konstant vekst. Vi anerkjenner at å ta vare på jorden og hverandre er like viktig som å bygge og prestere.
En drøm om fremtiden
Forestill deg en verden hvor...
Barn vokser opp og lærer at både følelser og logikk er verdifulle.
At intuisjon er like viktig som faktakunnskap.
At det å ta vare på hverandre er like verdsatt som det å oppnå mål.
Kvinner (og menn) støtter hverandre som den naturligste ting i verden, hvor vi automatisk løfter hverandre opp fordi vi vet at det er plass til alle å skinne.
Menn (og kvinner) får lov til å være sårbare og følsomme uten å miste sin maskulinitet.
Hvor styrke også kan være å holde rom for andres følelser, ikke bare å løse problemer.
Der arbeidsliv og samfunn fungerer i sykluser som respekterer naturens (og menneskenes) rytmer - hvor hvile er like viktig som produktivitet, hvor kvalitet verdsettes over kvantitet.
En invitasjon til deg
Dette blogginnlegget er ikke bare ord på en skjerm - det er en invitasjon til å være med på denne transformasjonen.
Jeg inviterer deg til å:
Observere - Legg merke til hvor i livet ditt det maskuline dominerer, og hvor det feminine lengter etter å komme frem
Eksperimentere - Prøv én ting fra de praktiske forslagene som resonerer med deg
Anerkjenne - Gi deg selv tillatelse til å føle de følelsene som har kommet opp mens du leste dette
Dele - Hvis dette traff deg, del det med noen som også trenger å høre det
Vi helbreder ikke bare for oss selv, men for alle generasjonene som kommer etter oss.
Hver gang du velger autentisitet over frykt, hver gang du støtter en annen kvinne i stedet for å konkurrere, hver gang du lar det feminine få ta plass - da endrer du verden.
Takk for at du tok deg tid til å lese dette. Takk for at du er villig til å se, føle og helbrede.
Verden trenger oss alle - i balanse.
Comments